Sunniva Almås Slinning




Dette er hvorfor jeg ikke har angst lenger:

  • 07.09.2016, 23:25

Det er mange som har lurt på hvordan jeg greide det. Hvordan jeg gikk fra å få seriøse angstanfall opp til tre ganger i uken, til å bli en av de mest cocky´e og sjølsikre personene her på bare et år. 
Og saken er jo ganske enkel egentlig. Jeg fant roten av problemet, og innså hva det virkelig var. Jeg har jo slete med angst siden 7´ende klasse. Jeg var den sjenerte jenta som nektet å sitte foran noen i klasserommet, fordi da kunne andre se meg hele tiden. Jeg fikk en gang et ganske så brutalt angstanfall på 17 mai. Og da jeg begynte på vidergående, dro jeg tidlig hjem hveeer dag, fordi alt jeg følte, var angst, og frykten for å bare krepere. For meg var et angstannfall da jeg fikk problemer med å puste. Da hjerte ville hoppe ut av brystet mitt i en voldsom fart, mens det prøvde å hamre seg løs. Et angstanfall for meg var rett og slett helt jæævlig. Men jeg hadde det jo hele tiden. Man sier man blir vandt med en følelse om man har den for lenge, men det er ikke akkurat slik jeg hadde det da. Vil ikke forestille meg at noen av dere andre med angst mener det dere heller. 

Så en kveld lå jeg her, deprimert og sint og lei meg og tenkte: Hva handler egentlig angst om? Hva er det egentlig? Det handler om meg. ALT HANDLER OM MEG. Men det er da litt egoistisk, er det ikke? Hvor mange andre har jeg ikke gått forbi på gaten som sliter med de samme angstproblemene som meg? Jeg vet ikke, fordi jeg tenker ikke på dem, jeg tenker bare på MEG, og hvor rart hadde det ikke vært, om alle i det rommet jeg nå sitter i, skulle kun tenkt på meg? Nei. ALLE HER I VERDEN TENKER IKKE PÅ MEG. Den eneste som tror at alle tenker på meg, er meg. Har jeg gjort noe for å stjele alles oppmerksomhet her? Nei. Ser meg rundt: sitter alle her og ser på meg? Nei. 

Alle med angst er egoister. De tenker at alle tenker på dem. HVORFOR FAEN SKAL JEG TENKE PÅ DEG, eller verre, SE NED PÅ DEG når du bare er en av 1000 personer som går forbi meg på gaten? 

Dette kan jo framstå som litt hardt. Men det var liksom dette jeg tenkte på den kvelden. Det var liksom dette som satte igang en lang tankeprosess som til slutt skulle ende opp med å selvhelbrede denne plagsomme og forferdelig diagnosen jeg hadde fått, angsten. 

Så det er da hemmeligheten min. Men det hjelper ikke å lese det, eller se det eller høre det. Man må liksom tro på det. Man må liksom la det ligge i bakhodet når man er ute blandt folk. Det var det jeg gjorde, og det er det hver og en av oss burde gjøre. Snu denne dumme diagnosen mot seg selv, fordi det er godt mulig at det vil få den til å selvdestruktere.

- Sas


  • Publisert i Egoisme




  • I LOVE MYSELF

    • 06.09.2016, 00:50

    Jeg er optimisten mens alle andre har mistet håpet. Jeg er pessimisten når alle andre fortsatt tror. Og jeg er realisten når det kommer til bunns. Jeg er den som danser som om det er det siste jeg gjør på byen på en fredagskveld. Men jeg er også den som sitter inne med familien og strikker mens vi ser en koslig film på tv. Jeg rotet, men jeg elsker å rydde. Jeg hater å bevege meg, men jeg elsker å sykle. Jeg er jenta med 10 forskjellige personligheter, og du vet rett og slett ikke hvilken du får tildelt! Men det er helt greit. Jeg liker at jeg er så fleksibel som person. Jeg har felles interesser som en stereotypisk tiåring, tjueåring, førtiåring og til og med besta. Du skulle ønske du var meg, fordi herregud, jeg har det så flott, dere aner ikke. Jeg er komfortabel med meg selv på alle måter, og jeg er stolt. 

    Jeg kommer forresten snart ut med et innlegg om kroppen min, rett og slett et skryteinnlegg til tross for å veie som en flodhest ;) Stay tuned

    - Sas


  • Publisert i Egoisme




  • Jeg trives på skolen

    • 29.08.2016, 11:10

    Jeg gleder meg. Jeg er én uke inni skolen nå, og jeg gleder meg til å gå på skolen i dag, slik jeg gledet meg hver dag forrige uke. De tre siste årene (tre fordi jeg gikk om igjen et) har jeg slitt med å stå opp, slitt med å glede meg, og slitt i sju timer hver dag med å føle meg komfortabel og glad. Men nå? Jeg gleder meg såå mye til skolen! Jeg er liksom spent på hva som skal skje og hvilke utfordringer jeg får hver eneste dag! Jeg har jo gått media i 3 år, noe som absolutt ikke var noe for meg. Halloo, jeg fikk jo 2 på medieexamen, det sier vell sitt.... Men nå har jeg faktisk fag som interesserer meg! Jeg har psykologi, maaasse norsk og historie av fag som jeg gleder meg til, og det er jo bare sykt. Hallo, jeg er ikke flink på skolen engang, hva skjer med meg.. 
    Jeg savner klassen min, og ikke minst medielærerne men de er jo bare rett borti gangen alle sammen. Det er så deilig med nye folk - nye venner og nye lærere.

    Såklart, dette er sikkert bare fordi første uken har vært en sånn honey-moon fase, men jeg har ikke hatt en honey-moon fase på skolen før, så det er vell et godt tegn, er det ikke? Satser på det. Akkurat nå elsker jeg livet. Men ting kan fort forandre seg da. Bare vent Sunniva, bare vent.. Har ikke hatt gym og skikkelig matte og naturfag ennå vett - fagene jeg må jobbe hardt for å få toer i.

    Men idag begynner jeg ikke før 12 og har bare psykologi i dag, så det blir hærlig!

    Går du skole? Hvilken linje går du og hva syntes du om det?
    Har du noen tips til hva jeg kan gjøre etter vidergående?

    - Sas


  • Publisert i Hverdags




  • Kollisjonkurs

    • 28.08.2016, 22:42

    Dere vet de barnefilmene som man aldri får nok av? For meg er det Istid. Det er ingenting som er like gøy og komisk som det. Istid holder seg alltid fresh´t og innovativt, noe som er et stooort pluss med tanke på at barnefilmer er mye av det samme! Og i dag så jeg og lillesøsteren min Sienna på Istid: kollisjonkurs. Den var som alle andre hysterisk og morsom og den skuffet ikke en eneste gang. 
    Det er vell alltid ting som vil sitte igjen fra barndommen, og det er ingenting som skriker mer barndom enn Istid for meg. Vi vil jo alle holde fast i noe selv om vi nå er "voksen". Ikke at jeg føler meg så voksen da men..!

    Liker du Istid-filmene?

    - Sas


  • Publisert i Hverdags




  • Kvalitetstid med blodet

    • 28.08.2016, 01:29

    Det er lørdag og jeg har som vanlig kjøpt aaalt for mye godteri. Idag har vi Slinningjentene -1 hatt en kosekveld som ble veldig på sparket,så den eldste var ikke med denne gangen. Vi har spist godteri og hjemmelaget pizza som mamma mekket istand, og spilt Mario Kart i timesvis. Det er så deilig å få tilbringe litt tid med søstrene. Sienna er 12 og Suzanne er 23, men Suzanne kommer inkludert en babymage med innhold av lille Frida.

    Det er jo mye som forhindrer i at vi skal få kvalitetstid på daglig basis! Sienna er i puberteten og har humørsvinger i de 100. I dag har hun vært glad, sint, lei seg og glad igjen. Alt uten særlig til grunn. Men selv om jeg blir sur på henne fordi hun er vansklig er jeg fortsatt veldig takknemlig for at hun ikke er liike drittunge som jeg var på den alderen. Det var vell på den alderen jeg begynte å blogge og tro meg: På den tiden visste man aaaaldri hva som kom til å deles..
    Suzanne er jo gravid og har 4 måneder igjen av svangerskapet. Hun bor fem minutter borti gata her, men hun har for tiden nok å stri med! 

    Så derfor er det veldig godt å få litt tid sammen når vi alle endelig har tiden. Kanskje jeg skal være blakk oftere fordi det er det som er grunnen til at jeg sitter inne på en lørdagskveld!
    Forresten: Jeg suger i Mario Kart. Men jeg elsker det fordeom.

    Har du søsken du står nær?

    - Sas


  • Publisert i Hverdags




  • Hvorfor er jeg så av og på?

    • 26.08.2016, 23:32

    Jeg driver jo å kommer og går på denne bloggen hele tiden. Før i tiden, var jeg sikkert en av de mest aktive bloggerne i Ålesund, og jeg skrev så mye om både hverdagen og relevante meninger og hendelser og tips og info og folk hadde ikke sett maaken til skrivelyst. Den var ikke akkurat så famous, for sant skal sies så var jeg en drittunge som klagde på alt, men den ble jo i det minste oppdatert og jeg fikk i det minste ut denne skrivelysten jeg gjemmer på innsiden!

    Nå vil jeg skrive hele tiden, men finner ikke på ting å skrive fordi jeg tenker alt for mye på hva som er "innafor" å skrive, og hva som er "komfortabelt" for andre.
    Jeg kan liksom ikke skrive at gravide damer gjør meg sur fordi de oppfører seg så mye bedre enn oss andre og skylder på hormoner (ja, det er sikkert det som gjør det, men ingen kan unnskyldes for å være frekk, akkurat slik som jeg ikke unnskylder meg nå). Jeg kan liksom ikke skrive at jeg er lei og sur og forbanna fordi dama foran meg på gata bråstoppet mens jeg kom i en ræserbil-fart rett bak henne. Og jeg kan ikke akkurat begynne å banne og steike når jeg bare har en dårlig dag slik jeg faktisk gjør i dagliglivet, fordi det er jo i hvert fall ikke innafor på en serriøs blogg.

    Men jeg tror faktisk jeg skal slutte å bry meg om det. Fordi da jeg var fjortiss, var en drittunge og hatet på alle, da skrev jeg faktisk bedre og mere og jeg elsket det. Så ønsk hatbloggen tilbake folkens, mer fjortiss enn noen gang. Later bitchez ;)

    Hva synes du egentlig om dette?

    - Sas


  • Publisert i Hverdags




  • Om meg, av meg

    • 18.04.2016, 16:34

    Siden jeg har startet fra scretch med bloggen tenkte jeg å skrive litt om meg selv til dere som allerede ikke kjenner meg, og til dere som vil vite mer om meg.

    Mitt navn er Sunniva Almås Slinning, satt sammen av mine ugifte men lykkelige samboerforeldre, Karina Almås og Sindre Slinning. Jeg er oppvokst i en by som mange kjenner som Jugendbyen, alltså Ålesund, siden 15 november 1997. Jeg har vokst opp med en lillesøster, to halvsøstre og halvbroren til den ene halvsøsteren min i begynnelsen av årene. Vi er egentlig en ganske så sammensveiset familie. Pappa var en gang narkoman, men etter jeg ble sju, har han vært den beste faren og det beste forbilde noen kan tenke seg. Mamma er min bestevenn, og søstrene mine får vite alt så lenge det er noe å fortelle! De er noen av mine beste venner de også, men på en helt annen måte enn mamma. Når det kommer til venner så har jeg tre. Ja, kun tre. Jeg har tre venner jeg kunne tatt en kule for, og jeg vet de kunne tatt en kule for meg. Jeg har kjent de alle siden barndommen og jeg vet ikke hva som kunne blitt av meg uten dem. Karoline, Fredrikke og Julie er personer som alle fortjener å ha i livet sitt. 

    Juicy småfakta:
    ♥ Jeg er kun feit fordi mobberne på barneskolen kalte meg feit da jeg ikke var det, jeg lover.
    ♥ Hundene er livet mitt og for øyeblikket de eneste barna jeg noen gang kan tenke meg å ha.
    ♥ Jeg er en perfeksjonist og jeg syntes egentlig synn i alle som må være med meg, fordi selv om jeg til tider er verdensmester i rotekopping, så har jeg alltid et system. Noen ganger kan jeg begynne å grine fordi noen setter tingene mine på feil plass, så det kan jo på mange måter minne meg om ocd.
    ♥ Jeg må alltid ha noe å fikle med, og derfor har jeg sjeldent lange negler, neglelakk på neglene eller hår på et spesifikt sted på hodet. 
    ♥ Å rydde er faktisk ikke en byrde for meg, så lenge det jeg rydder er mitt. Det er satisfying å vite at jeg har orden.
    ♥ Fraværet mitt på skolen er enormt, men jeg har aldri vært borte eller forsovet meg til jobb, og jeg har kun spurt om fri for bursdager. 
    ♥ Jeg føler meg sliten HELE tiden, så det å gå ut av døra etter skolen, skjer sjeldent.
    ♥ Jeg er den type person som ELSKER å kjøre bil, men jeg blir grusomt fort bilsyk så lenge jeg ikke har spist eller må sitte i baksetet.
    ♥ Akkurat nå går jeg på medier og kommunikasjon på Akademiet Private vidergående skole.
    ♥ Jeg tenker sikkert så mye som en gang daglig på at jeg en dag skal ha morfar sitt hus. Et hus med perfekt størrelse ved sjøen med stor hage og fint nabolag. Her skal jeg bo med mitt framtidige barn og min framtidige mann. Jeg har planlagt de minimale justeringene jeg skal gjøre på huset, og hvor soverommene til hvem skal være, hvor kontoret mitt skal være og hvor mannen min skal få ha mancaven sin. Drømmen er stor!
    ♥ Målet i livet er å bli grunnskolelærer og jeg jobber så hardt jeg kan for å holde snittet oppe. Medier og kommunikasjon er studiespess det også vet dere!



    Favorittprogrammer - Home and away og Greys Anatomy
    Favorittartist - Matoma
    Favorittbok - Fifty Shades-serien
    Drømmebilen - Ford mustang 67-modell´n
    Beste sitater - "ty", "ofc", "rip", "KOR E SNUSEN MIN NODA?"

    - SS


  • Publisert i Blogg








  • Hei! Mitt navn er Sunniva Almås Slinning og jeg er ei 18 år gammel jente fra Ålesund. På denne bloggen skriver jeg mye om hverdagen min og legger ut litt inspirasjon innen forskjellige felt i ny og ne. Enjoy!


    Design og header ; Fredrikke Ikke profesjonell

    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits